Problemstilling: KVA ROLLE HAR MEDIA I DET FLEIRKULTURELLE SAMFUNNET OG KORLEIS FUNGERAR DEN INTERNASJONALE MEDIEDISTRIBUSJONEN I FORHOLD TIL DETTE?
Innvandrarbefolkninga i Noreg har bakgrunn frå meir enn 200 land. Alle desse kulturane påverkar kvarandre og fører til økt mangfald. Dette forsterkast også av at nordmenn reiser meir enn før og tar arbeid eller utdanning utanfor Noregs grenser. Dette påverkar kva vi et, korleis vi kler oss, korleis vi omgås andre menneske, vårt forhold til religionar og kva for verdiar vi synast er viktige. I eit fleirkulturelt samfunn eksisterar fleire forskjellige kulturar saman, samt ulike etniske grupper og tv kanalar. Møtet mellom dei ulike kulturane kan gje grunnlag for fordommar og rasisme (Cappelen Damm AS).
Media er med på å avdekkje kritikkverdige forhold i det fleirkulturelle samfunnet. Dette skjer ved at media, gjennom si makt, stiller seg kritisk og set dagsorden (Norsk presseforbund- vvp). Media vel altså kva for saker som skal få hovudfokus og vidare fører dette til heftige diskusjonar og samfunnsdebattar. Ei prakteksempel på slike saker er den omstridande ”hijab saken”, der islamske kvinner kjempar for å opptre med hijab i den norske polititenesta. Dette er den norske staten imot, fordi den meiner at muslimsk tildekking er undertrykkjande og at det ikkje er representativt for den norske stat (NTB- redaksjonen@abcnyheter.no)
Vidare står det i læreboka eksistens, at tildekkinga av slør har ført til hissige debattar verda over og ikkje berre i Noreg (Camilla F.A m.fl 2008: 191). Det er store skilnadar både mellom og innanfor landegrensene, fordi funksjonen til media er avhengig av politiske, økonomiske, teknologiske og kulturelle forhold i kvar enkelt stat (Asbjørnsen m.fl 2007: 106). Openheita for den fleirkulturelle funksjonen er svært ulik frå land til land. I Storbritannia har hovudplagget lenge vore lov i denne samanhengen, og britisk politi grunnar avgjersla med at det er et teikn på ytterlig aksept av Storbritannia som et fleirkulturelt og fleirreligiøst samfunn (Aftenbladet/NTB/NRK).
Asbjørnsen m.fl 2008: 106 skriv at ein ser stadige tendensar til at den politiske reguleringa av media i stor grad er knytt til kvar enkelt nasjon og følgjer lovene og retningslinjene i dei ulike landa Eit døme på internasjonal mediedistribusjon, er satellitt-tv-sendingar. TV3 vert til dømes sendt frå Storbritannia til Noreg og omgår slik den norske medielovgivinga- som til dømes at reklame ikkje skal vere retta mot barn (Asbjørnsen m.fl 2008: 106, 107). Samstundes har ein UNESCO, som har ansvaret for FNs mediepolitikk, der prioriterte målsetjingar blant anna er ”å fremme kulturelt mangfald gjennom media” (Asbjørnsen m.fl 2008: 106).
Det er mykje media kan setje søkelyset på i det fleirkulturelle samfunnet. Evna media har til å avdekkje kritikkverdige forhold, er svært variabel frå land til land, avhengig av dei ulike lovene og retningslinjene i det enkelte landet (Asbjørnsen m.fl 2008: 106). Ein ser til dømes at Storbritannia har eit større religiøst mangfald enn Noreg, noko som kan vere med på å endre mediedistribusjonen samstundes som innhaldet i media kan vere ulikt. I Noreg har vi ei regulering, kalla pressestøtta, som skal sikre eit mangfaldig medielandskap, men likevel er det dei færraste land som har det (Asbjørnsen m.fl 2008: 106).
Litteraturliste:
Asbjørnsen, Dag m.fl: Mediemøte2, Aschehoug 2007. F.A Camilla m.fl: Eksistens, Gyldendal 2008. http://radar1.cappelendamm.no/c61372/sammendrag/vis.html?tid=61406. lasta ned 01.02.2010. http://www.abcnyheter.no/node/83111. lasta ned 02.02.2010. http://www.presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/. lasta ned 02.02.2010. http://www.nrk.no/nyheter/1.6464753. lasta ned 02.02.2010.
Karoline Hamrenode
Legg igjen en kommentar